ترجمة سورة الرحمن

Norwegian - Norwegian translation

ترجمة معاني سورة الرحمن باللغة النرويجية من كتاب Norwegian - Norwegian translation.


Den Barmhjertige

har belært om Koranen.

Han har skapt mennesket,

og lært ham den klare beskjed.

Sol og måne i fastsatte baner,

busker og trær faller Ham til fote.

Himmelen har Han hevet opp. Han har satt Vekten (likevekten),

så kluss ikke dere med vekten,

men gi rett vekt, og snyt ikke på vekten!

Jorden har han lagt på plass for alle skapninger.

På den finnes frukt, palmer med fruktkolber,

korn på strå, og aromatiske vekster.

Hvilke av Herrens velgjerninger vil dere fornekte?

Han skapte mennesket av leire, som pottemakeren,

og Han har skapt dsjinnene av klar ild.

Hvilke av Herrens velgjerninger vil dere fornekte?

Han er østens Herre og vestens Herre.

Hvilke av Herrens velgjerninger vil dere fornekte?

Han har bredt ut de to hav som møtes,

mellom dem er en skranke som de ikke kan forsere.

Hvilke av Herrens velgjerninger vil dere fornekte?

Fra dem begge kommer perler og koraller.

Hvilke av Herrens velgjerninger vil dere fornekte?

Ham tilhører skipene, hevet over havet lik landemerker.

Hvilke av Herrens velgjerninger vil dere fornekte?

Alt på jorden forgår,

men Herrens åsyn består, med makt og ære.

Hvilke av Herrens velgjerninger vil dere fornekte?

Alt som er i himlene og på jord henvender seg til Ham. Hver dag har Han noe fore.

Hvilke av Herrens velgjerninger vil dere fornekte?

Vi skal ta Oss av dere, dere to grupper av vekt (dsjinner og folk)!

Hvilke av Herrens velgjerninger vil dere fornekte?

Dere skarer av dsjinner og folk, om dere er i stand til å trenge gjennom himlenes og jordens regioner, så gjør det! Dere trenger ikke gjennom uten autorisasjon.

Hvilke av Herrens velgjerninger vil dere fornekte?

Det vil bli sendt mot dere stråler av flammer og smeltet kobber, og dere kan ikke finne hjelp.

Hvilke av Herrens velgjerninger vil dere fornekte?

Når himmelen sprekker opp og farges rød.

Hvilke av Herrens velgjerninger vil dere fornekte?

På denne dag spørres verken menneske eller dsjinn om sin synd.

Hvilke av Herrens velgjerninger vil dere fornekte?

Synderne gjenkjennes på sine merker, og de tas i luggen og bena.

Hvilke av Herrens velgjerninger vil dere fornekte?

Dette er helvete, som synderne fornektet,

og skal gå runden mellom det og kokende vann.

Hvilke av Herrens velgjerninger vil dere fornekte?

Men for dem som frykter Herrens maktstilling, for dem skal det være to paradisets haver.

Hvilke av Herrens velgjerninger vil dere fornekte?

Med skyggegivende grener.

Hvilke av Herrens velgjerninger vil dere fornekte?

Det finnes to rinnende kilder.

Hvilke av Herrens velgjerninger vil dere fornekte?

Det finnes to slag av alle frukter.

Hvilke av Herrens velgjerninger vil dere fornekte?

Der skal de ligge tilbakelenet på leier trukket med brokade, med havenes frukt hengende nær ved hånden.

Hvilke av Herrens velgjerninger vil dere fornekte?

Det er jomfruer med blyge blikk, som verken menneske eller dsjinn har rørt før dem.

Hvilke av Herrens velgjerninger vil dere fornekte?

Vakre som rubiner og koraller.

Hvilke av Herrens velgjerninger vil dere fornekte?

Skulle vel lønnen for det gode være annet enn godt?

Hvilke av Herrens velgjerninger vil dere fornekte?

Utenom disse finnes to haver,

Hvilke av Herrens velgjerninger vil dere fornekte?

– dypgrønne,

Hvilke av Herrens velgjerninger vil dere fornekte?

– med to rinnende kilder,

Hvilke av Herrens velgjerninger vil dere fornekte?

– og frukt, dadler og granatepler.

Hvilke av Herrens velgjerninger vil dere fornekte?

Det finnes gode, vakre kvinner,

Hvilke av Herrens velgjerninger vil dere fornekte?

– mørkøyde, holdt i telter,

Hvilke av Herrens velgjerninger vil dere fornekte?

– som verken menneske eller dsjinn har rørt før dem.

Hvilke av Herrens velgjerninger vil dere fornekte?

Der skal de ligge tilbakelenet på grønne puter og skjønne matter.

Hvilke av Herrens velgjerninger vil dere fornekte?

Fylt av velsignelse er Herrens navn, Han som har makt og ære.
سورة الرحمن
معلومات السورة
الكتب
الفتاوى
الأقوال
التفسيرات

سورة (الرَّحْمن) من السُّوَر المكية، وقد أبانت عن مقصدٍ عظيم؛ وهو إثباتُ عموم الرحمة لله عز وجل، وقد ذكَّر اللهُ عبادَه بنِعَمه وآلائه التي لا تُحصَى عليهم، وفي ذلك دعوةٌ لاتباع الإله الحقِّ المستحِق للعبودية، وقد اشتملت السورةُ الكريمة على آياتِ ترهيب وتخويف من عقاب الله، كما اشتملت على آياتٍ تُطمِع في رحمةِ الله ورضوانه وجِنانه.

ترتيبها المصحفي
55
نوعها
مكية
ألفاظها
352
ترتيب نزولها
97
العد المدني الأول
77
العد المدني الأخير
77
العد البصري
76
العد الكوفي
78
العد الشامي
78

* سورة (الرَّحْمن):

سُمِّيت سورة (الرَّحْمن) بهذا الاسم؛ لافتتاحها باسم (الرَّحْمن)، وهو اسمٌ من أسماءِ الله تعالى.

* ذكَرتْ سورةُ (الرحمن) كثيرًا من فضائلِ الله على عباده:

عن جابرِ بن عبدِ اللهِ رضي الله عنهما، قال: «خرَجَ رسولُ اللهِ ﷺ على أصحابِه، فقرَأَ عليهم سورةَ الرَّحْمنِ، مِن أوَّلِها إلى آخِرِها، فسكَتوا، فقال: «لقد قرَأْتُها على الجِنِّ ليلةَ الجِنِّ فكانوا أحسَنَ مردودًا منكم! كنتُ كلَّما أتَيْتُ على قولِه: {فَبِأَيِّ ءَالَآءِ رَبِّكُمَا تُكَذِّبَانِ}، قالوا: لا بشيءٍ مِن نِعَمِك رَبَّنا نُكذِّبُ؛ فلك الحمدُ!»». أخرجه الترمذي (٣٢٩١).

1. من نِعَم الله الظاهرة (١-١٣).

2. نعمة الخَلْق (١٤-١٦).

3. نِعَم الله في الآفاق (١٧-٢٥).

4. من لطائف النِّعَم (٢٦-٣٢).

5. تحدٍّ وإعجاز (٣٣-٣٦).

6. عاقبة المجرمين (٣٧-٤٥).

7. نعيم المتقين (٤٦-٧٨).

ينظر: "التفسير الموضوعي لسور القرآن الكريم" لمجموعة من العلماء (7 /550).

مقصدُ سورة (الرَّحْمن) هو إثباتُ الرحمةِ العامة لله عز وجل، الظاهرةِ في إنعامه على خَلْقه، وأعظمُ هذه النِّعَم هو نزول القرآن، وما تبع ذلك من نِعَم كبيرة في هذا الكون.

يقول الزَّمَخْشريُّ: «عدَّد اللهُ عز وعلا آلاءه، فأراد أن يُقدِّم أولَ شيءٍ ما هو أسبَقُ قِدْمًا من ضروب آلائه وأصناف نَعْمائه؛ وهي نعمة الدِّين، فقدَّم من نعمة الدِّين ما هو في أعلى مراتبِها وأقصى مَراقيها؛ وهو إنعامُه بالقرآن وتنزيلُه وتعليمه؛ لأنه أعظَمُ وحيِ الله رتبةً، وأعلاه منزلةً، وأحسنه في أبواب الدِّين أثرًا، وهو سَنامُ الكتب السماوية ومِصْداقها والعِيارُ عليها.

وأخَّر ذِكْرَ خَلْقِ الإنسان عن ذكرِه، ثم أتبعه إياه؛ ليعلمَ أنه إنما خلَقه للدِّين، وليحيطَ علمًا بوحيِه وكتبِه وما خُلِق الإنسان من أجله، وكأنَّ الغرض في إنشائه كان مقدَّمًا عليه وسابقًا له، ثم ذكَر ما تميَّز به من سائر الحيوان من البيان؛ وهو المنطقُ الفصيح المُعرِب عما في الضمير». "الكشاف" للزمخشري (4 /443).