ترجمة سورة المجادلة

Norwegian - Norwegian translation

ترجمة معاني سورة المجادلة باللغة النرويجية من كتاب Norwegian - Norwegian translation.


Gud har hørt hennes innlegg, som talte sin sak overfor deg vedrørende sin ektemann, og klaget til Gud. Gud hørte deres samtale. Gud hører, er observant.

De blant dere som forstøter sine hustruer ved «ryggformelen» – du er meg likegyldig som min mors rygg – så er de dog ikke å anse som deres mødre. Deres mødre er kun de som har født dem, og de fører forkastelig og falsk tale. Men Gud er visselig unnskyldende og tilgivende.

De som forstøter sine hustruer ved «ryggformelen», og så ønsker å gå tilbake på det de sa, de skal sette fri en slave før de to gjenopptar samlivet. Dette formanes dere til. Gud er vel underrettet om det dere gjør.

Den som ikke finner økonomisk utvei, la ham faste i to påfølgende måneder før de to gjenopptar samlivet. Den som ikke er i stand til dette, la ham bespise seksti fattige. Dette for at dere skal tro på Gud og Hans sendebud. Dette er grenser som Gud har satt. De vantro venter smertelig straff.

De som setter seg opp mot Gud og Hans sendebud, vil bli kastet til jorden, som de før dem ble kastet over ende. Vi har nå åpenbart klar beskjed, og de vantro har ydmykende straff i vente,

den dag Gud gjenoppvekker dem alle og forteller dem hva de bedrev. Gud har notert det, men de har glemt det. Gud er vitne til alle ting.

Ser du ikke at Gud kjenner til alt som er i himlene og på jord? Det er ingen hemmelig rådslagning mellom tre, uten at Han er den fjerde, eller fem, uten at Han er den sjette av dem. Heller ikke mellom færre eller flere enn dette, uten at Han er med dem, hvor de enn er. Så vil Han fortelle dem hva de bedrev på oppstandelsens dag. Gud kjenner til alle ting.

Du har vel sett dem som ble forbudt å holde hemmelige råd, og så fortsetter med det som ble dem forbudt, og rådslår med hverandre i synd og fiendskap, og i ulydighet mot Sendebudet? Når de kommer til deg, hilser de deg med en hilsen som Gud aldri har gitt deg, og sier til seg selv: «Hvorfor refser ikke Gud oss for det vi sier?» Helvete er til pass for dem, hvor de møter stekende ild. Hvilken sørgelig skjebne!

Dere som tror, når dere holder hemmelig råd, så rådslå ikke i synd og fiendskap og ulydighet mot Sendebudet, men rådslå i fromhet og gudsfrykt. Frykt Gud, hos Ham vil dere bli samlet.

Hemmelig råd er Satans verk, for å gjøre de troende bedrøvet, men han kan ikke skade dem det ringeste, uten Guds tillatelse. På Gud skal de troende forlate seg!

Dere som tror, når det sies til dere «Gi plass» i forsamlingen, så gi plass, slik at Gud vil gi dere plass. Når det sies: «Reis opp,» så reis opp, slik at Gud vil heve opp i rang dem som tror og har fått kunnskap. Gud er vel underrettet om hva dere gjør.

Dere som tror, når dere vil rådslå med Sendebudet, så gi en god gave før deres samtale. Dette er godt og mest sømmelig for dere. Men om dere ikke finner økonomisk utvei, så er Gud tilgivende, nåderik.

Er dere betenkt på å gi en god gave før deres samtale? Om dere ikke gjør det, og Gud viser overbærenhet mot dere, så forrett bønnen, betal det rituelle bidrag, og adlyd Gud og Hans sendebud. Gud er vel underrettet om hva dere gjør.

Du har vel sett dem som slutter seg til folk som er under Guds vrede? De er ikke av dere og ikke av dem, og de sverger falskt og vet det!

Gud har gjort klar en hard straff for dem. Ille er det de har gjort!

De har gjort sine eder til et dekke, og har lagt hindringer på Guds vei. Dem venter en ydmykende straff.

Deres rikdom og barn hjelper dem ikke det ringeste mot Gud. Disse er Ildens folk, og der skal de være og bli.

Den dag når Gud gjenoppvekker dem alle, så sverger de overfor Ham som de sverger over dere, og tror de har noe å stå på. De er visselig løgnere!

Satan har fått dem i sin makt, og latt dem glemme Guds formaning. Disse utgjør Satans parti, og Satans parti, de er visselig tapere!

De som setter seg opp mot Gud og Hans sendebud, disse vil bli av de ynkeligste.

Gud har skrevet: «Jeg vil visselig seire, Jeg og Mine sendebud.» Gud er sterk, mektig.

Du vil ikke finne at folk som tror på Gud og dommens dag, har noe til overs for dem som setter seg opp mot Gud og Hans sendebud, om det så var deres fedre, deres sønner, deres brødre eller deres klan. Gud har skrevet troen i deres hjerter og styrket dem med sin ånd. Og Han vil føre dem inn i paradisets haver, hvor bekker sildrer, og her skal de være og bli. Gud har funnet velbehag i dem, og de i Ham. Disse utgjør Guds parti. Og Guds parti, dem vil det gå godt!
سورة المجادلة
معلومات السورة
الكتب
الفتاوى
الأقوال
التفسيرات

سورة (المجادلة) من السُّوَر المدنية، نزَلتْ لتحريم عادةٍ من عادات الجاهلية؛ وهي (الظِّهار)، وذلك في حادثةِ مظاهرة أوسِ بن الصامت مِن زوجِه خَوْلةَ، وقد جاءت السورةُ بمقصدٍ عظيم؛ وهو إثبات علمِ الله، وإحاطتِه بكل شيء، ومِن كمال ألوهيته سبحانه: الحُكْمُ العدل فيما يصلُحُ لهم من الشرائع، وخُتمت السورة ببيان حال أعداء الله، وحالِ أوليائه.

ترتيبها المصحفي
58
نوعها
مدنية
ألفاظها
475
ترتيب نزولها
105
العد المدني الأول
28
العد المدني الأخير
28
العد البصري
29
العد الكوفي
29
العد الشامي
28

* قوله تعالى: {قَدْ سَمِعَ اْللَّهُ قَوْلَ اْلَّتِي تُجَٰدِلُكَ فِي زَوْجِهَا وَتَشْتَكِيٓ إِلَى اْللَّهِ وَاْللَّهُ يَسْمَعُ تَحَاوُرَكُمَآۚ إِنَّ اْللَّهَ سَمِيعُۢ بَصِيرٌ} [المجادلة: 1]:

عن عائشةَ أمِّ المؤمنين رضي الله عنها، قالت: «الحمدُ للهِ الذي وَسِعَ سَمْعُه الأصواتَ، لقد جاءت خَوْلةُ إلى رسولِ اللهِ صلى الله عليه وسلم تشكو زوجَها، فكان يَخفَى عليَّ كلامُها؛ فأنزَلَ اللهُ عز وجل: {قَدْ سَمِعَ اْللَّهُ قَوْلَ اْلَّتِي تُجَٰدِلُكَ فِي زَوْجِهَا} [المجادلة: 1] إلى آخرِ الآيةِ». أخرجه النسائي (٣٤٦٠)، وابن ماجه (١٨٨).

* قوله تعالى: {وَإِذَا جَآءُوكَ حَيَّوْكَ بِمَا لَمْ يُحَيِّكَ بِهِ اْللَّهُ} [المجادلة: 8]:

عن عبدِ اللهِ بن عمرٍو رضي الله عنهما، قال: «إنَّ اليهودَ كانوا يقولون لرسولِ اللهِ ﷺ: سامٌ عليك! ثم يقولون في أنفسِهم: {لَوْلَا يُعَذِّبُنَا اْللَّهُ بِمَا نَقُولُۚ} [المجادلة: 8]؛ فنزَلتْ هذه الآيةُ: {وَإِذَا جَآءُوكَ حَيَّوْكَ بِمَا لَمْ يُحَيِّكَ بِهِ اْللَّهُ} [المجادلة: 8] إلى آخرِ الآيةِ». أخرجه أحمد (٦٥٨٩).

* قوله تعالى: {وَيَحْلِفُونَ عَلَى اْلْكَذِبِ وَهُمْ يَعْلَمُونَ} [المجادلة: 14]:

عن عبدِ اللهِ بن عباسٍ رضي الله عنهما، قال: «قال رسولُ اللهِ صلى الله عليه وسلم: «يدخُلُ عليكم رجُلٌ ينظُرُ بعينِ شيطانٍ، أو بعَيْنَيْ شيطانٍ»، قال: فدخَلَ رجُلٌ أزرَقُ، فقال: يا مُحمَّدُ، علامَ سبَبْتَني -أو: شتَمْتَني، أو نحوَ هذا-؟ قال: وجعَلَ يَحلِفُ، قال: فنزَلتْ هذه الآيةُ في المجادلةِ: {وَيَحْلِفُونَ عَلَى اْلْكَذِبِ وَهُمْ يَعْلَمُونَ} [المجادلة: 14]، والآيةُ الأخرى». أخرجه أحمد (٢١٤٧).

قال محقِّقو "المسند" (4 /48): «قوله: «فقال: يا مُحمَّدُ، علامَ سبَبْتَني؟»؛ كذا جاء في جميع الأصول، وكذلك هو في "مسند البزار"، وزيادة: «يا محمد» - كما قال الشيخُ أحمد شاكر- خطأٌ ينافي السياق؛ فإن الذي نُسِب إليه السبُّ والشَّتم هنا هو المنافقُ الأزرق، ورسولُ الله يَسأله ويتَّهِمُه، وهو يَحلِف كاذبًا يَتبرَّأ من التُّهمة، وقد جاء في "تفسير الطبري" على الصواب بإسقاطِ هذه الزيادة، وسيأتي على الصواب أيضًا عند أحمد (2407)»، انظر السبب الآتي.

* قوله تعالى: {يَوْمَ يَبْعَثُهُمُ اْللَّهُ جَمِيعٗا فَيَحْلِفُونَ لَهُۥ كَمَا يَحْلِفُونَ لَكُمْ وَيَحْسَبُونَ أَنَّهُمْ عَلَىٰ شَيْءٍۚ أَلَآ إِنَّهُمْ هُمُ اْلْكَٰذِبُونَ} [المجادلة: 18]:

عن سعيدِ بن جُبَيرٍ، أنَّ ابنَ عباسٍ رضي الله عنهما حدَّثه، قال: «كان رسولُ اللهِ صلى الله عليه وسلم في ظلِّ حُجْرةٍ مِن حُجَرِه، وعنده نَفَرٌ مِن المسلمين، قد كاد يَقلِصُ عنهم الظِّلُّ، قال: فقال: «إنَّه سيأتيكم إنسانٌ ينظُرُ إليكم بعَيْنَيْ شيطانٍ، فإذا أتاكم، فلا تُكلِّموه»، قال: فجاء رجُلٌ أزرَقُ، فدعاه رسولُ اللهِ صلى الله عليه وسلم، فكلَّمَه، قال: «علامَ تَشتِمُني أنتَ، وفلانٌ، وفلانٌ؟»، نَفَرٌ دعَاهم بأسمائهم، قال: فذهَبَ الرَّجُلُ، فدعَاهم، فحلَفوا باللهِ واعتذَروا إليه، قال: فأنزَلَ اللهُ عز وجل: {فَيَحْلِفُونَ لَهُۥ كَمَا يَحْلِفُونَ لَكُمْ وَيَحْسَبُونَ ...} [المجادلة: 18] الآيةَ» أخرجه أحمد (2407).

* سورةُ (المجادلة):

سُمِّيت سورةُ (المجادلة) بهذا الاسم؛ لافتتاحها بقصَّة مجادلةِ امرأةِ أوس بن الصامت عند النبي صلى الله عليه وسلم.

وتُسمَّى كذلك بـ (قَدْ سَمِعَ)؛ لافتتاحها بهذا اللفظِ.

1. الظِّهار وكفَّارته (١-٤).

2. خَسارة مَن عادى اللهَ، وتعدَّى حدوده (٥-١٩).

3. حال أعداء الله، ومدحُ أوليائه (٢٠-٢٢).

ينظر: "التفسير الموضوعي لسور القرآن الكريم" لمجموعة من العلماء (8 /34).

يقول ابنُ عاشور رحمه الله عن مقصد السورةِ: «الحُكْمُ في قضيَّة مظاهرة أوسِ بن الصامت من زوجه خَوْلة.
وإبطالُ ما كان في الجاهلية من تحريم المرأة إذا ظاهَر منها زوجُها، وأن عملهم مخالفٌ لِما أراده الله، وأنه من أوهامهم وزُورِهم التي كبَتَهم اللهُ بإبطالها، وتخلَّصَ من ذلك إلى ضلالاتِ المنافقين؛ ومنها مناجاتُهم بمرأى المؤمنين ليَغِيظوهم ويحزُنوهم.
ومنها موالاتهم اليهودَ، وحَلِفُهم على الكذب، وتخلَّل ذلك التعرُّض لآداب مجلس الرسول صلى الله عليه وسلم.

وشرع التصدُّق قبل مناجاة الرسول صلى الله عليه وسلم.

والثناء على المؤمنين في مجافاتهم اليهودَ والمشركين.

وأن اللهَ ورسوله وحِزْبَهما هم الغالبون». "التحرير والتنوير" لابن عاشور (28 /6).