ترجمة سورة التغابن

Norwegian - Norwegian translation

ترجمة معاني سورة التغابن باللغة النرويجية من كتاب Norwegian - Norwegian translation.


Alt som er i himlene og på jorden, priser Gud! Hans er herredømmet og prisen. Han evner alt!

Han er det som skapte dere, og noen er vantro, andre troende. Gud er observant for det dere gjør.

Han skapte himlene og jorden på alvor, og Han formet dere, og formet dere vel. Til Ham går ferden.

Han vet hva som finnes i himlene og på jord! Han vet hva dere skjuler og hva dere bærer åpent frem. Gud kjenner til det som bor i hjertene.

Du har vel hørt om dem som var vantro i forgangne tider, og fikk smake følgene av sin adferd og har en smertelig straff i vente?

Dette fordi deres sendebud kom til dem med klar beskjed, og så sa de: «Skal alminnelige mennesker lede oss?» Og de fornektet og vendte seg bort. Men Gud er uavhengig. Gud er selvtilstrekkelig, all pris verdig!

De som er vantro, påstår at de aldri skal gjenoppvekkes. Si: «Jo, så sannelig, ved Herren! Dere skal gjenoppvekkes! Og så vil dere bli fortalt hva dere bedrev. Dette er lett for Gud.»

Så tro på Gud og Hans sendebud, og lyset som vi har nedsendt! Gud er vel underrettet om hva dere gjør.

Den dag Han samler dere til samlingens dag! Dette er desillusjoneringens dag. Den som tror på Gud og lever rettskaffent, hans misgjerninger vil Han stryke ut, og føre ham inn i paradisets haver, hvor bekker sildrer, for der å være og bli for alltid. Dette er den store seier!

Men de som er vantro og fornekter Vårt ord, disse er Ildens folk, og der skal de være og bli. En sørgelig skjebne!

Ingen hjemsøkelse rammer uten Guds tillatelse. Om noen tror på Gud, så leder Han hans hjerte. Gud kjenner til alle ting.

Så adlyd Gud og adlyd Sendebudet. Men om dere vender dere bort, så påligger det Vårt sendebud kun å gi et klart budskap.

Gud! Det er ingen gud unntatt Ham! På Gud skal de troende forlate seg!

Dere som tror, blant deres hustruer og barn finnes fiender for dere. Så pass på overfor dem. Men om dere unnskylder, viser overbærenhet, og tilgir, så er Gud tilgivende, nåderik.

Deres rikdom og deres barn er bare en prøvelse. Men hos Gud finnes stor lønn.

Vis gudsfrykt så langt dere kan, og hør og adlyd, og gi gode gaver til deres egen fordel! De som bevares mot sin egen gjerrighet, disse vil det gå godt!

Om dere gir Gud et godt lån, vil Han gi dere mangedobbelt igjen og tilgivelse. Gud er full av anerkjennelse, mild,

kjenner av det skjulte og det åpenbare, den Mektige, den Vise.
سورة التغابن
معلومات السورة
الكتب
الفتاوى
الأقوال
التفسيرات

سورة (التغابُنِ) من السُّوَر المدنية، وقد افتُتحت بتعظيم الله عزَّ وجلَّ، وجاءت مُحذِّرةً الناسَ من يوم القيامة وهولِه؛ للعودة إلى طريق النجاح؛ وهو صراط الله المستقيمُ الذي بيَّنه صلى الله عليه وسلم، و(التغابُنُ): اسمٌ من أسماء يوم القيامة.

ترتيبها المصحفي
64
نوعها
مدنية
ألفاظها
242
ترتيب نزولها
108
العد المدني الأول
18
العد المدني الأخير
18
العد البصري
18
العد الكوفي
18
العد الشامي
18

* قوله تعالى: {يَٰٓأَيُّهَا اْلَّذِينَ ءَامَنُوٓاْ إِنَّ مِنْ أَزْوَٰجِكُمْ وَأَوْلَٰدِكُمْ عَدُوّٗا لَّكُمْ فَاْحْذَرُوهُمْۚ} [التغابن: 14]:

سأل رجُلٌ ابنَ عباسٍ عن هذه الآيةِ، فقال رضي الله عنه: «هؤلاء رجالٌ أسلَموا مِن أهلِ مكَّةَ، وأرادوا أن يأتُوا النبيَّ صلى الله عليه وسلم، فأبى أزواجُهم وأولادُهم أن يَدَعوهم أن يأتوا رسولَ اللهِ صلى الله عليه وسلم، فلمَّا أتَوْا رسولَ اللهِ صلى الله عليه وسلم رأَوْا أصحابَهم قد فَقِهوا في الدِّينِ، هَمُّوا أن يُعاقِبوهم؛ فأنزَلَ اللهُ: {يَٰٓأَيُّهَا اْلَّذِينَ ءَامَنُوٓاْ إِنَّ مِنْ أَزْوَٰجِكُمْ وَأَوْلَٰدِكُمْ عَدُوّٗا لَّكُمْ فَاْحْذَرُوهُمْۚ} [التغابن: 14] الآيةَ». أخرجه الترمذي (٣٣١٧).

* سورة (التغابُنِ):

سُمِّيت سورة (التغابن) بهذا الاسم؛ لوقوع لفظ (التغابن) فيها؛ قال تعالى: {يَوْمَ يَجْمَعُكُمْ لِيَوْمِ اْلْجَمْعِۖ ذَٰلِكَ يَوْمُ اْلتَّغَابُنِۗ وَمَن يُؤْمِنۢ بِاْللَّهِ وَيَعْمَلْ صَٰلِحٗا يُكَفِّرْ عَنْهُ سَيِّـَٔاتِهِۦ وَيُدْخِلْهُ جَنَّٰتٖ تَجْرِي مِن تَحْتِهَا اْلْأَنْهَٰرُ خَٰلِدِينَ فِيهَآ أَبَدٗاۚ ذَٰلِكَ اْلْفَوْزُ اْلْعَظِيمُ} [التغابن: 9].

يقول القُرْطُبيُّ: «وسُمِّي يومُ القيامة يومَ التغابن؛ لأنه غبَنَ فيه أهلُ الجنَّةِ أهلَ النار؛ أي: إن أهلَ الجنَّة أخذوا الجنَّةَ، وأخذ أهلُ النارِ النارَ، على طريقِ المبادَلة؛ فوقَع الغَبْنُ لأجلِ مبادَلتِهم الخيرَ بالشرِّ، والجيِّدَ بالرديءِ، والنعيمَ بالعذاب.

يقال: غبَنْتُ فلانًا: إذا بايَعْتَه أو شارَيْتَه، فكان النقصُ عليه، والغلَبةُ لك، وكذا أهلُ الجنَّة وأهلُ النار». "تفسير القرطبي" (18 /136).

1. الإيمان بالله تعالى (١-٤).

2. المَغْبُونون (٥-٧).

3. التغابُنُ (٨-١٠).

4. على طريق النجاح (١١-١٣).

5. فتنة الأهل والمال (١٤-١٨).

ينظر: "التفسير الموضوعي لسور القرآن الكريم" لمجموعة من العلماء (8 /191).

اشتملت سورةُ (التغابُنِ) على تنزيهِ الله عز وجل من النقائص، واتصافِه بالعدل والكمال المطلق، وأتت السورة بالمبالغة في تحذيرِ الناس من يوم القيامة الذي يَفصِل اللهُ فيه بين الخلائق؛ لإحقاق الحق؛ ففيه يُقتصُّ لكل مخلوق، وتُرَدُّ كلُّ الحقوق، و(التغابن): اسمٌ من أسماء يوم القيامة.

ينظر: "مصاعد النظر للإشراف على مقاصد السور" للبقاعي (3 /90)، "التحرير والتنوير" لابن عاشور (28 /259).