ترجمة سورة عبس

Norwegian - Norwegian translation

ترجمة معاني سورة عبس باللغة النرويجية من كتاب Norwegian - Norwegian translation.


Han rynket pannen og vendte seg bort

fordi den blinde kom til ham.

Men hva vet du, kanskje vil han rense seg,

eller komme til ettertanke, så formaningen kan være til gagn for ham?

Men den som er seg selv nok,

ham tar du vel imot,

skjønt det er ikke ditt ansvar om han ikke renser seg.

Men den som kommer til deg full av iver

og frykt,

ham overser du.

Nei sannelig, dette er en påminnelse,

og den som vil, legger seg den på minne,

på ærverdige blad,

opphøyde og rene,

ved skriveres hender,

edle og fromme.

Død over mennesket! Hvor utakknemlig han er!

Av hva har Han vel skapt ham?

Av en sæddråpe har Han skapt ham, og så fastsatt rammen for ham.

Derpå har Han lagt til rette hans vei.

Så lar Han ham dø og bringer ham i graven.

Derpå, når Han vil, gjenoppvekker Han ham.

Nei, sannelig, han har ikke utført det Han påla ham!

Så la da mennesket betrakte sin føde!

Vi har latt vannet strømme rikelig,

og så laget Vi små sprekker i jorden.

Og i dem har Vi latt korn vokse,

og vinstokker og grønnsaker,

oliven og palmer

og trefylte haver

og frukt, og fôr,

til glede for dere og deres fe.

Men når drønnet kommer!

På denne dag flyr mannen bort fra sin bror,

sin mor og sin far,

sin hustru og sine barn.

På denne dag har enhver en sak som opptar ham fullt.

På denne dag vil det være ansikter som stråler,

og ler og er fulle av fryd.

På denne dag vil det være ansikter fylt av støv

og dekket av mørke:

Disse er de vantro, de syndefulle.
سورة عبس
معلومات السورة
الكتب
الفتاوى
الأقوال
التفسيرات

سورة (عبَسَ) من السُّوَر المكية، وقد نزلت في عتابِ الله نبيَّه صلى الله عليه وسلم في إعراضه عن ابنِ أمِّ مكتومٍ الأعمى، بسبب انشغاله مع صناديدِ قريش، وهذا العتاب لتعليم النبي صلى الله عليه وسلم المقارنةَ بين المصالح والمفاسد، وإعلاءٌ من شأن النبي صلى الله عليه وسلم، كما جاءت السورة على ذكرِ آيات الله ونِعَمه على خَلْقِه؛ مذكِّرةً إياهم بيوم (الصاخَّة)، حين ينقسم الناس إلى أهل جِنان، وأهل نيران.

ترتيبها المصحفي
80
نوعها
مكية
ألفاظها
133
ترتيب نزولها
24
العد المدني الأول
42
العد المدني الأخير
42
العد البصري
41
العد الكوفي
42
العد الشامي
40

* قوله تعالى: {عَبَسَ وَتَوَلَّىٰٓ ١ أَن جَآءَهُ اْلْأَعْمَىٰ ٢ وَمَا يُدْرِيكَ لَعَلَّهُۥ يَزَّكَّىٰٓ ٣ أَوْ يَذَّكَّرُ فَتَنفَعَهُ اْلذِّكْرَىٰٓ} [عبس: 1-4]:

عن عُرْوةَ، عن عائشةَ أمِّ المؤمنين رضي الله عنها، قالت: «أُنزِلتْ في ابنِ أمِّ مكتومٍ الأعمى»، قالت: «أتى النبيَّ ﷺ، فجعَلَ يقولُ: يا نبيَّ اللهِ، أرشِدْني! قالت: وعند النبيِّ ﷺ رجُلٌ مِن عُظَماءِ المشركين، فجعَلَ النبيُّ ﷺ يُعرِضُ عنه، ويُقبِلُ على الآخَرِ، فقال النبيُّ ﷺ: «يا فلانُ، أتَرى بما أقولُ بأسًا؟»، فيقولُ: لا؛ فنزَلتْ: {عَبَسَ وَتَوَلَّىٰٓ} [عبس: 1]». أخرجه ابن حبان (٥٣٥).

* سورة (عبَسَ):

سُمِّيت سورة (عبَسَ) بذلك؛ لقوله تعالى في أولها: {عَبَسَ وَتَوَلَّىٰٓ} [عبس: 1].

1. عتابُ المُحبِّ (١-١٦).

2. تفكُّر وتدبُّر (١٧-٣٢).
3. يومَك.. يومَك (٣٣-٤٢).

ينظر: "التفسير الموضوعي لسور القرآن الكريم" لمجموعة من العلماء (9 /41).

عتابُ اللهِ نبيَّه صلى الله عليه وسلم عتابَ المُحبِّ؛ لتزكيةِ نفس النبي صلى الله عليه وسلم، ولتعليمه الموازنةَ بين مراتبِ المصالح والمفاسد، وفي حادثةِ عُبُوسِه صلى الله عليه وسلم في وجهِ الأعمى أوضَحُ الدلالة على ذلك.

ينظر: "مصاعد النظر للإشراف على مقاصد السور" للبقاعي (3 /157)، "التحرير والتنوير" لابن عاشور (30 /102).